Effektivitetshypotesen

What Is Effektivitetshypotesen?

Effektivitetshypotesen (EMH), også kjent som Effektiv markedshypotese, er en sentral teori innen finansiell økonomi som postulerer at aksjekurser fullt ut reflekterer all tilgjengelig informasjon. ⁴³Dette innebærer at det er umulig for investorer konsekvent å oppnå risikojusterte avkastninger som overgår markedet, da eventuell ny informasjon umiddelbart blir innpriset.

Hyp⁴²otesen antyder at markeder er effektive i å behandle og inkorporere informasjon, noe som eliminerer muligheten for arbitrasje basert på eksisterende data. Ifølge Effektivitetshypotesen handler asset pricing på en slik måte at verdipapirer alltid handles til sin "sanne" eller "rettferdige" verdi. Dette syn⁴¹et utfordrer ideen om at investorer kan tjene på å finne underprisede aksjer gjennom grundig aksjeanalyse eller markeds timing.

History and Origin

Konseptet med Effektivitetshypotesen har røtter tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, men den moderne formuleringen og populariseringen er i stor grad knyttet til arbeidet til den amerikanske økonomen Eugene F. Fama. I sitt banebrytende papir fra 1970, "Efficient Capital Markets: A Review of Theory and Empirical Work," definerte Fama et marked som "informasjonelt effektivt" hvis priser til enhver tid inkorporerer all tilgjengelig informasjon om fremtidige verdier.

Famas arbeid³⁸, ³⁹, ⁴⁰ syntetiserte eksisterende forskning og la grunnlaget for fremtidig retning innen finansiell økonomi ved å definere de tre formene for markedseffektivitet (svak, semi-sterk og sterk). EMH ble raskt e³⁶, ³⁷t organisasjonsprinsipp for empirisk arbeid innen finansiell økonomi i flere tiår, og fortsetter å påvirke hvordan økonomer og investorer forstår markedseffektivitet.

Key Takeaways

³⁵ Effektivitetshypotesen (EMH) hevder at finansmarkeder fullt ut reflekterer all tilgjengelig informasjon i verdipapirpriser.
EMH antyder at det er umulig å konsekvent "slå markedet" på en risikojustert basis, da det ikke finnes underprisede aksjer eller overprisede aksjer å utnytte.
Det finnes tre former ³⁴for markedseffektivitet: svak, semi-sterk og sterk, som varierer basert på hvilken type informasjon som antas å være innpriset.
En viktig implikasjon av ³², ³³Effektivitetshypotesen er at passiv investering via indeksfond ofte foretrekkes fremfor aktiv forvaltning.
Til tross for sin innflyt³¹else, har Effektivitetshypotesen møtt kritikk, spesielt fra atferdsfinans, som peker på markedets anomalier og investorers irrasjonelle atferd.

Interpreting the Effektivitetshypotesen

Effektivitetshypotesen er vanligvis delt inn i tre former, hver med ulike implikasjoner for investorer og deres investeringsstrategier:

Svak form-effektivitet:²⁹, ³⁰ Denne formen hevder at aksjekurser reflekterer all informasjon som kan utledes fra historiske priser og handelsvolumer. Følgelig er [teknisk analyse](²⁶, ²⁷, ²⁸ https://diversification.com/term/technical-analysis), som studerer historiske prismønstre, ineffektiv for å generere overnormal avkastning.
Semi-sterk form-effektivitet: Denne formen postulerer at aksjekurser reflekterer all offentlig tilgjengelig informasjon. Dette inkluderer ikke bare histor²⁴, ²⁵iske priser, men også regnskapsinformasjon, nyhetsartikler, analytikerrapporter og økonomiske data. Hvis markedet er semi-sterkt effektivt, kan verken teknisk analyse eller fundamental analyse (som evaluerer et selskaps underliggende verdi basert på offentlig informasjon) gi en konsekvent fordel.
Sterk form-effektivitet: Den mest restriktive formen av EMH hevder at aksjekurser reflekterer all informasjon, både offentlig og privat (også kjent som informasjon asymmetri). I et sterkt effektivt marked ville sel²³v innsidehandel ikke føre til overnormal avkastning, da slik informasjon allerede ville være innpriset. De fleste forskere anser sterke form-effektivitet som en teoretisk konstruksjon som sjelden forekommer i praksis.

For investorer betyr tolkningen av Effektivitetshypotesen at forsøk på å utmanøvrere markedet gjennom intensiv forskning eller raske handler er stort sett bortkastet innsats. I stedet oppfordrer EMH til fokus på faktore²²r som diversifisering, kostnadseffektivitet og en langsiktig investeringshorisont.

Hypothetical Example

Tenk deg at selskap X, en teknologigigant, annonserer en overraskende og betydelig inntektsøkning forrige kvartal. Ifølge Effektivitetshypotesen, spesielt den semi-sterke formen, ville markedet reagere nesten øyeblikkelig. Innen millisekunder etter at nyheten blir offent²¹liggjort, vil automatiserte handelssystemer og raske profesjonelle tradere prosessere denne informasjonen.

Aksjekursene for selskap X ville umiddelbart justeres opp for å reflektere denne positive nyheten. En investor som forsøker å kjøpe aksjer etter at nyheten er offentliggjort, men før alle andre har rukket å reagere, ville sannsynligvis ikke lykkes med å kjøpe aksjene til en "undervurdert" pris. Den nye, høyere prisen ville allerede reflektere den forbedrede inntektsutsikten. Tilsvarende ville spekulasjon basert på slikt offentliggjort materiale ikke gi vedvarende profitt, da markedet allerede har "absorbert" informasjonen.

Practical Applications

De praktiske implikasjonene av Effektivitetshypotesen er omfattende for både individuelle investorer og finansinstitusjoner. En primær anvendelse er i argumentet for passiv investering. Hvis markeder er effektive, er det liten grunn til å betale høye gebyrer for aktiv forvaltning som forsøker å slå markedet, da dette ifølge hypotesen er en nesten umulig oppgave. Dermed anbefaler mange forkjempere av EMH investeringer i lavkostn¹⁸, ¹⁹, ²⁰ads indeksfond som ganske enkelt sporer hele markedsindekser, noe som gir bred diversifisering og minimerer transaksjonskostnader.

EMH har også innvirkning på regulering av finansmarkeder. Konsept¹⁵, ¹⁶, ¹⁷et om at priser reflekterer all informasjon støtter behovet for rettferdig og åpen offentliggjøring av selskapsinformasjon. Regulatoriske organer, som U.S. Securities and Exchange Commission (SEC), implementerer regler for å forhindre innsidehandel og fremme markedsintegritet, slik at alle investorer har tilgang til samme informasjon samtidig. Dette bidrar til å opprettholde markedets effektivitet ved å redusere [i¹², ¹³, ¹⁴nformasjonsasymmetri](https://diversification.com/term/information-asymmetry).

Limitations and Criticisms

Til tross for sin betydning, har Effektivitetshypotesen møtt betydelig kritikk og har flere begrensninger. En av de mest fremtredende utfordringene kommer fra atferdsfinans, som studerer hvordan psykologiske faktorer påvirker investorers beslutninger og markedsutfall. Atferdsfinans hevder at markeder ikke alltid er rasjonelle, og at investorers emosjoner og kognitive skjevheter kan føre til markedets anomalier, der priser avviker fra sin "sanne" verdi.

Kritikere peker ofte på historiske hendelser som store bobler (f.eks. dot-co¹¹m-boblen) og krasjer (f.eks. finanskrisen i 2008) som bevis på ineffektive markeder. De argumenterer for at priser under slike perioder ikke fullt ut reflekterte un⁹, ¹⁰derliggende verdsettelse, og at irrasjonell flokkmentalitet kan overstyre rasjonell asset pricing. Nyere forskning fortsetter å undersøke i hvilken grad markeder avviker fra full effektivitet.

Noen økonomer hevder også at selv om markeder er nesten effektive, kan små og ⁸midlertidige ineffektiviteter eksistere som dyktige investorer potensielt kan utnytte. Dette fører til debatter om hvorvidt aktiv forvaltning fortsatt kan gi merverdi, selv om bevisene ofte peker mot at de fleste aktive forvaltere ikke konsekvent slår markedet over tid.

Effektivitetshypotesen vs. Random Walk Theory

Effektivitetshypotesen og [Random W⁷alk Theory](https://diversification.com/term/random-walk-theory) er nært beslektede konsepter innen finansiell økonomi, og de forveksles ofte eller presenteres som gjensidig utelukkende, selv om de er komplementære.

Effektivitetshypotesen (EMH) er en bredere teori som hevder at aksjekurser reflekterer all tilgjengelig informasjon. Den fokuserer på hvorfor priser er som de er – fordi de inkorporerer all relevant informasjon.

Random Walk Theory er derimot en hypotese som foreslår at fremtidige aksjekursbevegelser ikke kan forutsies basert på tidligere bevegelser eller andre offentlig tilgjengelige data, og at de er tilfeldige og uforutsigbare. Den fokuserer på mønsteret av prisbevegelser.

Sammenhengen er at hvis markedet er effektivt (i hvert fall i sin svake form), der all historisk prisinformasjon er innpriset, så vil fremtidige prisbevegelser være et resultat av ny, uforutsigbar informasjon. Hvis ny informasjon ankommer tilfeldig, vil prisendringene også virke tilfeldige, derav "random walk". Dermed er Random Walk Theory ofte sett på som en konsekvens av den svake formen av Effektivitetshypotesen. Man kan ikke konsekvent forutsi fremtidige kursbevegelser basert på historiske mønstre i et marked som er svakt form-effektivt.

FAQs

Hva er hovedidéen bak Effektivitetshypotesen?

Hovedidéen er at finansmarkeder er så effektive at alle offentlig og privat tilgjengelig informasjon umiddelbart reflekteres i verdipapirpriser. Dette gjør det ekstremt vanskelig, om ikke umulig, for investorer å konsekvent finne underprisede eller overprisede verdipapirer for å oppnå unormal avkastning.

Betyr Effektivitetshypotesen at ingen kan tjene penger i aksjemarkedet?

Nei, det betyr ikke at man ikke kan tjene penger. Investorer kan fortsatt oppnå markedets avkastning og bygge formue over tid. Effektivitetshypotesen antyder imidlertid at det er vanskelig å konsekvent slå markedet (dvs. oppnå avkastning som er høyere enn det som er berettiget av risikoen) gjennom aksjeutvelgelse eller timing av markedet.

Hva er de tre formene for markedseffektivitet?

De tre formene er svak, semi-sterk og sterk form-effektivitet.⁶ Svak form innebærer at historiske priser er innpriset. Semi-sterk form betyr at all offentlig tilgjengelig informa⁴, ⁵sjon er innpriset. Sterk form betyr at all informasjon, både offentlig og privat (inkludert innsideinformasjon), er innpriset.

Hvordan påvirker Effektivitetshypotesen en vanlig investor?

For en vanlig investor foreslår Effektivitetshypote³sen at en passiv investeringsstrategi, som å investere i lavkostnads indeksfond, er den mest fornuftige tilnærmingen. Dette skyldes at forsøk på å "slå markedet" gjennom aktiv handel eller kompleks [analyseteknikk](https://diversification[¹](https://www.britannica.com/money/what-is-the-efficient-market-hypothesis), ².com/term/analysis-technique) sannsynligvis ikke vil lønne seg etter kostnader. Fokus bør være på diversifisering, kostnadskontroll og en langsiktig investeringsplan.