Offentlige goder

Hva Er Offentlige goder?

Offentlige goder er en spesiell type goder innen samfunnsøkonomi som er preget av to hovedegenskaper: ikke-rivalisering og ikke-ekskluderbarhet. Et gode er ikke-rivaliserende når forbruket av godet av én person ikke reduserer tilgjengeligheten eller nytten for andre. For eksempel, når én person lytter til en radiosending, hindrer det ikke andre fra å lytte til den samtidig. Et gode er ikke-ekskluderbart når det er umulig eller uforholdsmessig kostbart å hindre enkeltpersoner i å forbruke godet, selv om de ikke har betalt for det. Et klassisk eksempel på offentlige goder er nasjonalt forsvar, hvor det er vanskelig å ekskludere noen innbyggere fra beskyttelsen det gir, og én persons forsvar reduserer ikke andres.

Disse egenskapene fører ofte til en markedssvikt fordi private aktører har lite insentiv til å produsere offentlige goder i tilstrekkelig mengde. Dette skyldes det såkalte gratispassasjerproblemet, der individer kan nyte godt av godet uten å bidra til kostnadene. Offentlige goder blir derfor typisk finansiert og levert av det offentlige gjennom skatter og avgifter.

Historie og Opprinnelse

Konseptet med offentlige goder har røtter tilbake til tidligere økonomiske tenkere, men det ble formelt definert og systematisert i midten av det 20. århundre. Den amerikanske økonomen Paul A. Samuelson er anerkjent for å ha utviklet den moderne "rene teorien om offentlige goder" i sitt banebrytende arbeid "The Pure Theory of Public Expenditure" fra 1954. I denne artikkelen in⁵troduserte Samuelson de formelle egenskapene med ikke-rivalisering og ikke-ekskluderbarhet som kjennetegner et rent offentlig gode. Før Samuelson hadde økonomer som Richard Musgrave også bidratt til forståelsen av kollektive goder og deres finansiering, men Samuelson ga en presis matematisk definisjon som la grunnlaget for mye av den senere forskningen innen velferdsøkonomi og offentlig finansiering.

Nøkkelpunkter

• Offentlige goder er kjennetegnet av ikke-rivalisering og ikke-ekskluderbarhet.
• Ikke-rivalisering betyr at én persons forbruk ikke reduserer andres forbruk av godet.
• Ikke-ekskluderbarhet betyr at det er vanskelig å hindre noen fra å forbruke godet.
• Manglende evne til å ekskludere gratispassasjerer fører til at private markeder ofte underleverer offentlige goder.
• Myndigheter trer inn for å finansiere og levere offentlige goder, ofte gjennom skatter.

Formula og Kalkulasjon

Offentlige goder har ingen direkte formel for beregning slik som finansielle instrumenter. Imidlertid finnes det betingelser for optimal forsyning i en økonomi. Ifølge Samuelson-betingelsen for en Pareto-optimal allokering av offentlige goder, skal summen av de individuelle marginale substitusjonsratene (MRS) være lik den marginale transformasjonsraten (MRT) mellom offentlige og private goder.

Matematisk kan dette uttrykkes som:

$\sum_{i=1}^{n} MRS_{i}^{offentlig, privat} = MRT^{offentlig, privat}$

Der:

• $MRS_{i}^{offentlig, privat}$ er den marginale substitusjonsraten mellom det offentlige godet og et privat gode for individ $i$. Dette representerer hvor mye av det private godet individ $i$ er villig til å gi opp for å få én ekstra enhet av det offentlige godet.
• $MRT^{offentlig, privat}$ er den marginale transformasjonsraten mellom det offentlige godet og det private godet, som representerer hvor mye av det private godet som må ofres for å produsere én ekstra enhet av det offentlige godet. Dette kan sees på som marginalkostnaden for å produsere det offentlige godet.

Denne tilstanden antyder at for å oppnå den mest effektive forsyningen av et offentlig gode, bør samfunnet produsere det opp til det punktet der den totale verdien individer tillegger en ekstra enhet av det offentlige godet (summen av MRS-ene) tilsvarer kostnaden ved å produsere den enheten (MRT).

Tolkning av Offentlige goder

Tolkningen av offentlige goder handler om å forstå deres implikasjoner for samfunnsøkonomien og offentlig politikk. Fordi det er vanskelig å ekskludere forbrukere og forbruket er ikke-rivaliserende, kan det private markedet ikke effektivt prissette eller levere disse godene. Dette fører til en ineffektiv allokering av ressurser hvis markedet alene skulle stå for produksjonen. Resultatet er en tendens til at offentlige goder blir underforsynt.

For å korrigere denne markedssvikten, involverer myndighetene seg ofte direkte i produksjonen eller finansieringen av offentlige goder. Dette kan innebære skatter for å dekke kostnadene. Offentlige goder er sentrale for diskusjoner om den statlige sektorens rolle i økonomien, og hvorfor visse tjenester, som infrastruktur og miljøvern, krever kollektiv handling og finansiering.

Hypotetisk Eksempel

Tenk deg en kystlandsby som vurderer å bygge et nytt fyrtårn for å veilede skip trygt til havn. Når fyrtårnet er bygget og lyser, vil alle skip som passerer kunne dra nytte av lyset, uavhengig av om de har bidratt til kostnadene. Dette er egenskapen ikke-ekskluderbarhet. Videre vil bruken av fyrtårnet av ett skip ikke redusere nytten for andre skip; lyset er tilgjengelig for alle samtidig, noe som illustrerer ikke-rivalisering.

Hvis landsbyen skulle stole på frivillige bidrag fra rederier, ville mange sannsynligvis velge å ikke bidra, men likevel dra nytte av fyrtårnet – dette er gratispassasjerproblemet. Som et resultat ville fyrtårnet enten ikke bli bygget i det hele tatt, eller det ville bli bygget i en suboptimal størrelse. For å sikre at fyrtårnet blir reist og vedlikeholdt til et optimalt nivå, bestemmer landsbyens myndigheter seg for å finansiere det gjennom en obligatorisk havneavgift eller lokale skatter som alle rederier og innbyggere må betale. Dette er et klassisk eksempel på hvordan kollektive goder blir offentlige goder når staten trer inn for å løse markedssvikten.

Praktiske Anvendelser

Offentlige goder har en rekke praktiske anvendelser og er avgjørende for funksjonen av moderne samfunn og økonomier:

• Nasjonal sikkerhet: Nasjonalt forsvar er et primært eksempel, hvor landets sikkerhet fordeler alle innbyggere og er ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderbar.
• Offentlig infrastruktur: Veier, broer og offentlige parkanlegg er ofte offentlige goder. Selv om noen av disse kan være overbelastet (og dermed miste litt av sin ikke-rivaliserende karakter), er grunnprinsippet at de er åpne for alle.
• Grunnleggende forskning og utvikling: Vitenskapelig kunnskap, spesielt grunnforskning, er et offentlig gode da den er ikke-rivaliserende (mange kan bruke kunnskapen samtidig) og vanskelig å ekskludere (når den er publisert).
• Miljøtiltak: Arbeid for ren luft og rent vann, eller tiltak mot klimaendringer, er miljøvern som fordeler alle og kan være vanskelig å ekskludere noen fra.
• Offentlig helse: Folkehelsekampanjer, vaksinasjonsprogrammer og sykdomsovervåking har offentlige gode-egenskaper, da de gir brede fordeler som er vanskelige å ekskludere noen fra, og én persons beskyttelse forbedrer ofte samfunnets som helhet.

Internasjonale institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) anerkjenner også betydningen av "globale offentlige goder" som klimaendringstiltak og pandemibekjempelse, og jobber med å finne løsninger for deres finansiering, da nasjonal offentlig finansiering alene ikke er tilstrekkelig for disse globale utfordringene.,

Begrensninger og Kritikk

Mens teorien om offentlige goder er fundamental for å forstå markeds⁴s³vikt og myndighetens rolle, møter den også begrensninger og kritikk:

• "Rent" offentlig gode er sjeldent: Mange goder som ofte betraktes som offentlige goder, er i realiteten "u-rene" offentlige goder. For eksempel kan en motorvei være ikke-rivaliserende opp til et visst punkt, men blir rivaliserende når det oppstår kø. På samme måte kan radiokringkasting ekskludere mottakere gjennom kryptering eller lisenskrav.
• Måling av preferanser: En sentral utfordring er å måle hvor mye hvert individ verdsetter et offentlig gode. Siden folk har insentiv til å underrapportere sin sanne preferanse (gratispassasjerproblemet), er det vanskelig for myndigheter å bestemme det optimale nivået av forsyning.
• Effektivitetsutfordringer: Offentlig levering av goder er ikke alltid effektiv. Byråkratiske prosesser, mangel på konkurranse og fravær av et profittinsentiv kan føre til høyere kostnader og lavere kvalitet sammenlignet med det en privat aktør potensielt kunne oppnå.
• Potensiell overforsyning eller feilallokering: Uten klare markedssignaler risikerer myndighetene å overforsyne eller feilallokere ressurser til offentlige goder som ikke nødvendigvis reflekterer samfunnets sanne behov eller preferanser. Kritikere påpeker at selv om markedssvikt kan eksistere, betyr det ikke automatisk at statlig intervensjon alltid vil føre til en forbedring. Faktisk kan "statsvikt" oppstå, hvor politiske prosesser og interessegrupper forårsaker ineffektivitet.
• Definisjonens uk²larhet: Det er debatt om hvorvidt visse goder faktisk oppfyller de strenge kriteriene for ikke-rivaliser¹ing og ikke-ekskluderbarhet, og om mer fleksible definisjoner eller alternative teorier er mer hensiktsmessige for politikkutforming. For eksempel kan eiendomsrettigheter i noen tilfeller defineres slik at de muliggjør privat levering av goder som ellers ville vært offentlige goder, for eksempel ved å innføre betalingsløsninger.

Offentlige goder vs. Privat gode

Den mest grunnleggende forskjellen i økonomisk teori er skillet mellom et offentlig gode og et privat gode.

Hovedforvirringen oppstår ofte når man sammenligner offentlige goder med felles ressurser. Begge er ikke-ekskluderbare, men i motsetning til offentlige goder, er felles ressurser rivaliserende. Dette betyr at en overfylt fiskedam er en felles ressurs, da fisken for én person reduserer tilgangen for andre (rivaliserende), men det er vanskelig å ekskludere fiskere fra dammen (ikke-ekskluderbar). Offentlige goder, derimot, er ikke-rivaliserende i tillegg til ikke-ekskluderbare, noe som gjør dem unike.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor leverer ikke private selskaper offentlige goder?

Private selskaper har lite insentiv til å levere rene offentlige goder fordi de ikke kan hindre folk i å bruke godet uten å betale (ikke-ekskluderbarhet), og én persons forbruk reduserer ikke andres (ikke-rivalisering). Dette betyr at det er vanskelig å tjene penger, da mange vil være "gratispassasjerer" og nyte godet uten å bidra økonomisk. Som et resultat vil det bli underforsynt eller ikke levert i det hele tatt av det private markedet.

Hva er forskjellen mellom et offentlig gode og en felles ressurs?

Forskjellen ligger i rivaliseringsegenskapen. Både offentlige goder og felles ressurser er ikke-ekskluderbare, noe som betyr at det er vanskelig å hindre folk i å bruke dem. Imidlertid er et offentlig gode ikke-rivaliserende (mange kan bruke det samtidig uten å redusere nytten for andre, f.eks. nasjonalt forsvar), mens en felles ressurs er rivaliserende (én persons forbruk reduserer tilgjengeligheten for andre, f.eks. en fiskedam).

Er offentlig utdanning et offentlig gode?

Offentlig utdanning er et komplekst gode. Mens grunnforskning og generell kunnskap har elementer av et rent offentlig gode (ikke-rivaliserende og vanskelig å ekskludere når den er publisert), er selve leveransen av utdanning via skoler mer av et u-rent offentlig gode. Det er rivaliserende (klassestørrelse begrenser kapasiteten) og ekskluderbart (man kan nektes adgang). Likevel subsidieres og leveres utdanning ofte av det offentlige på grunn av betydelige positive eksternaliteter for samfunnet som helhet, noe som gjør det til et kollektivt gode snarere enn et rent offentlig gode i økonomisk forstand.