Hva er Rasjonelle forventninger?
Rasjonelle forventninger er en fundamental teori innen Økonomisk teori som postulerer at individer og Økonomiske agenter danner sine Forventninger om fremtiden basert på all tilgjengelig informasjon, og at disse forventningene, i gjennomsnitt, er korrekte og ikke systematisk feilaktige. Teorien tilsier at aktører bruker sin rasjonalitet, tidligere erfaringer, og en fullstendig forståelse av den relevante Økonomisk modell for å forutsi fremtidige økonomiske utfall. Dette innebærer at eventuelle feil i forventningene er tilfeldige og uforutsigbare, snarere enn systematiske forvrengninger. Konseptet Rasjonelle forventninger er sentralt for å forstå hvordan beslutninger tas i komplekse [Finansielle markeder].
Historie og opprinnelse
Konseptet Rasjonelle forventninger ble først introdusert av den amerikanske økonomen John F. Muth i hans banebrytende artikkel "Rational Expectations and the Theory of Price Movements", publisert i tidsskriftet Econometrica i 1961. Muth argumen35terte for at forventninger bør være i samsvar med spådommene fra den relevante økonomiske teorien. Selv om Muth in34troduserte ideen, var det først på 1970- og 1980-tallet at teorien fikk utbredt innflytelse i [Makroøkonomi], mye takket være arbeidet til nobelprisvinnerne Robert Lucas Jr. og Thomas Sargent. Lucas' arbeid, spesielt om nøytralitet av penger, og Sargents bidrag til forståelsen av [Phillips-kurven], understreket hvordan rasjonelle forventninger transformerer forståelsen av økonomisk politikk og markedsadferd.
Viktige innsikter
33* Systematisk feilfrihet: Ifølge teorien om Rasjonelle forventninger vil økonomiske agenter ikke gjøre systematiske feil i sine [Prognoser] om fremtiden. Feil kan oppstå, men de vil være tilfeldige.
- Informasjonsbruk: Individer utnytter all tilgjengelig og relevant informasjon effektivt når de danner sine forventninger.
- Implikasjoner for politi32kk: Rasjonelle forventninger antyder at forutsigbare [Monetær politikk] og finanspolitikk kan ha begrenset effekt på realøkonomien, da aktørene vil innkalkulere og handle på grunnlag av disse forventningene.
- Forutsetning for effektivitet31: Teorien er en hjørnestein for [Markedseffisienshypotesen], som hevder at finansmarkeder reflekterer all tilgjengelig informasjon.
- Fremtidsrettet: Rasjonelle f29, 30orventninger er fundamentalt fremtidsrettede, der aktørenes nåværende handlinger påvirkes av det de forventer skal skje i fremtiden.
Tolkning av Rasjonelle forventninger
Tolkningen av Rasjonelle forventninger handler om å forstå hvordan økonomiske aktører integrerer informasjon om fremtiden i sin nåværende [Beslutningstaking]. En sentral implikasjon er at det ikke er mulig å systematiske "lure" markedet eller økonomiske aktører med forutsigbar politikk. Hvis for eksempel en sentralbank gjentatte ganger fører en ekspansiv [Monetær politikk] for å stimulere økonomien, vil rasjonelle aktører forutse den resulterende [Inflasjon]. De vil da justere sine lønnskrav og priser deretter, noe som nøytraliserer den tilsiktede effekten på produksjon og sysselsetting. Dette kalles "policy ineffectiveness proposition" og er en viktig konsekvens av teorien.
Rasjonelle forventninger er også tett knyttet til konseptet om [Økonomisk likevekt], da det antar at forventninger og faktiske utfall konvergerer over tid, slik at det ikke er uutnyttede muligheter for profitt eller systematiske feil i forutsigelsene.
Hypotetisk eksempel
Anta at regjeringen i et land kunngjør en ny, forutsigbar finanspolitikk som innebærer en betydelig økning i offentlige utgifter, finansiert av økt låneopptak. Under en antakelse om Rasjonelle forventninger vil økonomiske agenter umiddelbart forutse de langsiktige konsekvensene av denne politikken, som potensielt kan inkludere høyere [Inflasjon] eller fremtidige skatteøkninger for å betjene gjelden.
Som et resultat, i stedet for å øke sitt nåværende forbruk eller investeringer (som regjeringen kanskje håper på), kan bedrifter og husholdninger endre sin adferd proaktivt. For eksempel kan bedrifter øke prisene sine umiddelbart for å beskytte marginene mot forventet fremtidig inflasjon, og forbrukere kan øke sparingen i påvente av høyere skatter eller fallende kjøpekraft. Dette er i kontrast til teorier der forventninger er mer bakoverrettet, og aktørene ville først reagert når inflasjonen faktisk ble observert, og der effekten av politikken ville vært mer umiddelbar. I dette scenariet ville rasjonelle [Prognoser] dempet eller endret den tiltenkte virkningen av regjeringens politikk fra starten av.
Praktiske anvendelser
Rasjonelle forventninger har en rekke praktiske anvendelser innen økonomi og finans, spesielt for å analysere og predikere oppførselen til [Finansielle markeder].
- Monetær politikk: Sentralbanker som Federal Reserve vurderer inflasjonsforventninger nøye når de utformer [Monetær politikk]. Under Rasjonelle forventninger er det avgjørende at sentralbanken kommuniserer sine intensjoner klart og bygger troverdighet. Hvis aktørene tror sentralbanken er forpliktet til prisstabilitet, vil deres inflasjonsforventninger forbli lave, noe som gjør det lettere å kontrollere faktisk inflasjon. Forsøk på å stimulere økonomien gjennom uventet pengepolitikk kan være kortvarige eller ineffe28ktive hvis aktørene umiddelbart justerer sine forventninger.
- Markedsatferd: Konseptet ligger til grunn for [Markedseffisienshypotesen] (EMH), som hevder 27at aktiva priser på [Effektive markeder] reflekterer all tilgjengelig informasjon. Hvis investorer har rasjonelle forventninger, vil all offentlig tilgjengelig informasjon, inkludert f25, 26orventede fremtidige hendelser, umiddelbart være innbakt i aksjekursene. Dette betyr at det er vanskelig å konsekvent oppnå overnormale avkastninger ved å handle på offentlig informasjon.
- Økonomisk modellering: Mange moderne [Makroøkonomi]ske modeller, spesielt de innen New Classical o24g New Keynesian økonomi, inkorporerer Rasjonelle forventninger som en standard forutsetning for å modellere hvordan husholdninger og bedrifter reagerer på økonomiske sjokk og politiske endringer.
Begrensninger og kritikk
Til tross for sin innflytelse har Rasjonelle forventninger møtt betydelig kritikk og har flere begrensninger:
- Urealistiske antakelser: Kritikere hevder at teorien forutsetter et urealistisk nivå av kunnskap og beregningsevne hos økonomiske agenter. Den antar at individer har full tilgang til all relevant informasjon og kan behandle den feilfritt, samt en fullstendig forståelse av den underliggende økonomiske modellen. I virkeligheten er [Ufullkommen informasjon] vanlig, og [Beslutningstaking] er ofte preget av kognitive begrensninger23.
- Kostbar informasjon: Å innhente og behandle all relevant informasjon er ikke gratis. Rasjonelle aktører ville21, 22 derfor bare samle informasjon opp til det punktet hvor marginalfordelen ved ny informasjon tilsvarer marginalkostnaden, noe som kan føre til mindre enn "fullt rasjonelle" forventninger.
- Manglende forklaring på kriser: Teorien sliter med å forklare fenomener som "irrasjonelle" bobler og krasj i fin20ansmarkeder, som den globale [Finanskrise]n. Slike hendelser utfordrer antakelsen om at aktørene alltid handler basert på feilfrie forventninger og tilgjengelig informasjon.
- Empirisk bevis: Selv om det er noe empirisk støtte for at forventninger påvirker beslutningstaking, er det ikke alltid klart om dette skjer nøyaktig slik Rasjonelle forventninger forutsier. Det finnes blandede bevis for modellens anvendelighet i den virkelige verden.
Rasjonelle forventninger er et idealisert rammeverk som forenkler den komplekse menneskelige adferden, noe som har ført til fr19emveksten av alternative teorier som forsøker å inkludere mer realistiske antakelser om kognitive begrensninger og læring.
Rasjonelle forventninger vs. Adaptive forventninger
Mens både Rasjonelle forventninger og Adaptive forventninger handler om hvordan individer danner sine [Forventninger] om fremtiden, representerer de to distinkte tilnærminger i [Økonomisk teori].
Egenskap | Rasjonelle forventninger | Adaptive forventninger |
---|---|---|
Informasjonsbruk | All tilgjengelig og relevant informasjon (inkl. fremtidige hendelser og politikk). | Kun tidligere observasjoner og erfaringer. |
Feil | Tilfeldige og uforutsigbare. Ingen systematisk17e feil. | Kan resultere i systematiske 14, 15, 16feil, spesielt ved vedvarende trender. |
Fremtidsrettet | Ja, aktører forutser fremtiden og handler deretter. | Nei, hovedsakelig bakoverrettet. 12, 13 |
Læring | Umiddelbar læring og tilpasning t11il ny informasjon. | Gradvis juste9, 10ring basert på tidligere feil. |
Implikasjon | Utfordrer effektiviteten av forut8sigbar politikk. | Kan forklare treg respons i6, 7 økonomiske variabler. |
Hovedforskjellen ligger i responsiviteten til økonomiske aktører. Under Rasjonelle forventninger vil aktørene fullt ut5 forutse effektene av hendelser og proaktivt endre sine forventninger, mens under Adaptive forventninger er de reaktive til informasjon etter hvert som den fremkommer. Førstnevnte er et idealisert konsept om [Informasjonseffisiens], mens sistnevnte reflekterer en mer pragmatisk tilnærming til hvordan forventn4inger faktisk dannes i den virkelige verden.
Ofte stilte spørsmål
Hva menes med at forventninger er "rasjonelle"?
Når forventninger er "rasjonelle", betyr det at de er basert på d3en beste tilgjengelige informasjonen, inkludert en forståelse av hvordan økonomien fungerer og virkningene av politikk. Det innebærer at folk ikke gjør systematiske feil i sine [Prognoser]; selv om de kan ta feil i individuelle tilfeller, vil feilene i gjennomsnitt være null og uforutsigbare.
Er rasjonelle forventninger alltid nøyaktige?
Nei, rasjonelle forventninger er ikke alltid nøyaktige. Individer kan fortsatt ta feil i sine [Forventninger] på grunn av uforutsette sjokk eller ny informasjon som ikke var tilgjengelig da forventningene ble dannet. Poenget er at feilene ikke er systematiske; det er ingen mønstre i feilene som aktørene kunne ha lært av for å forbedre sine [Prognoser].
Hvordan påvirker rasjonelle forventninger regjeringens økonomiske politikk?
Rasjonelle forventninger har betydelige implikasjoner for regjeringens [Makroøk2onomi]ske politikk. De antyder at forutsigbare tiltak, som gjentatte forsøk på å stimulere økonomien gjennom økt pengemengde, kan ha begrenset effekt på realøkonomien. Dette skyldes at [Økonomiske agenter] vil forutse effekten av politikken og justere sin adferd umiddelbart, for eksempel ved å kreve høyere lønninger ved forventet [Inflasjon]. Dette reduserer policyens evne til å påvirke produksjon og sysselsetting på lang sikt.1