What Is Rebalansering?
Rebalansering er prosessen med å justere en investeringsportefølje tilbake til den opprinnelige, eller ønskede, aktiv allokering. Over tid vil markedsbevegelser føre til at de ulike verdipapirer i en portefølje presterer ulikt, noe som endrer deres relative vekter. Formålet med rebalansering er å opprettholde porteføljens ønskede risikotoleranse og investeringsstrategi, og det er en sentral komponent innen porteføljeteori. Dette innebærer typisk å selge av eiendeler som har steget i verdi og kjøpe mer av eiendeler som har falt, for å bringe porteføljen tilbake i balanse. Rebalansering kan bidra til å sikre at en portefølje ikke blir overeksponert for uønsket risiko, og at den fortsetter å stemme overens med investorers finansielle mål.
History and Ori71, 72, 73gin
Konseptet med å justere en portefølje for å opprettholde en ønsket balanse har lenge vært en underliggende praksis innen investering. Selv om det ikke finnes en eksakt "opprinnelsesdato" for rebalansering som en formell strategi, ble dens betydning ytterligere formalisert med fremveksten av moderne porteføljeteori (MPT). Harry Markowitz' banebryt70ende arbeid "Portfolio Selection" fra 1952, som han senere mottok Nobelprisen for, la det matematiske grunnlaget for diversifisering og optimal porteføljekonstruksjon. MPT understreket at det ik67, 68, 69ke bare er viktig å velge individuelle eiendeler, men også hvordan disse eiendelene samvirker for å redusere den totale porteføljerisiko.
Etter hvert som markeder utvi66klet seg og forståelsen av risiko og avkastning forbedret seg, ble det tydelig at passivt forvaltede porteføljer ville drive bort fra sine opprinnelige allokeringer over tid på grunn av ulik avkastning fra ulike aktiva. Dette førte til anerkjennelsen av65 rebalansering som en nødvendig disiplin for å opprettholde den ønskede risiko- og avkastningsprofilen. Den generelle ideen om at en "essensiell vane for langsiktige investorer" er å periodisk gjennomgå og rebalansere porteføljen har blitt en akseptert praksis i moderne investeringsstrategi.
Key Takeaways
- Rebalansering er 64justeringen av en investeringsportefølje for å bringe den tilbake til en forhåndsbestemt aktiv allokering.
- Hovedmålet er å opprettholde en konsekv63ent risikotoleranse over tid, da markedsbevegelser naturlig vil endre porteføljens sammensetning.
- Strategien innebærer ofte å selge eiendele62r som har steget i verdi (og dermed har en overvekt) og kjøpe eiendeler som har falt i verdi (og dermed har en undervekt).
- Rebalansering kan utføres på tidsbasert basis60, 61 (f.eks. årlig) eller utløserbasert basis (f.eks. når en aktivaklasse avviker med en viss prosentandel).
- Selv om rebalansering bidrar til risikostyring, me57, 58, 59dfører det kostnader (som transaksjonsgebyrer og potensielle skatter) og garanterer ikke høyere avkastning.
Formula and Calculation
Rebalansering involverer ik54, 55, 56ke en enkelt, universell matematisk formel, men snarere en beregningsprosess for å bestemme justeringene som er nødvendige for å gjenopprette de ønskede vektene i porteføljen.
Fremgangsmåten kan illustreres som følger:
-
Bestemme målinvesteringen per aktivaklasse:
- Hvor
Total Porteføljeverdi
er porteføljens nåværende markedsverdi. - Og
Målvekt_klasse
er den ønskede prosentandelen for hver aktivaklasse.
- Hvor
-
Beregn nåværende investering per aktivaklasse:
-
Beregn avvik og nødvendige handler:
- En positiv
Justering
indikerer et behov for å kjøpe mer av aktivaklassen. - En negativ
Justering
indikerer et behov for å selge av aktivaklassen.
- En positiv
For eksempel, hvis du har en portefølje verdt $100,000 og ønsker en aktiv allokering på 60 % aksjer og 40 % obligasjoner, men markedsbevegelser har ført til at aksjene utgjør 70 % og obligasjonene 30 % av porteføljens verdi, vil du beregne hvor mye som må justeres for å returnere til 60/40-forholdet. Du ville da justere basert på den nye fordelingen for å oppnå dine ønskede vekter og avkastning.
Interpreting the Rebalansering
Rebalansering er et disiplinert verktøy som tolkes som en handling for å opprettholde en investors forhåndsdefinerte investeringsstrategi og risikotoleranse. Når en portefølje rebalanseres, betyr det at man anerkjenner og handler på at markedsbevegelser vil føre til at porteføljens aktivavekter avviker fra det opprinnelige målet.
En investor som jevnlig utfører rebalansering, signaliserer et fokus på langsiktige mål fremfor kortsiktig52, 53e markedsfluktuasjoner. Manglende rebalansering kan føre til at porteføljen blir mer risikabel enn tiltenkt, spesielt hvis høyere presterende, mer volatile eiendeler får en uforholdsmessig stor andel. For eksempel, i perioder med sterkt aksjemarked, vil en portefølje uten rebalansering naturlig få en høyere andel aksjer og en lavere andel obligasjoner, noe som øker den totale porteføljerisiko uten en bevisst beslutning om å ta den risikoen. Derfor er rebalansering en proaktiv tilnærming for å sikre at porteføljen alltid er i tråd med den underliggende [risiko51toleransen](https://diversification.com/term/risikotoleranse) som er satt av investoren.
Hypothetical Example
Anta at en investor starter med en portefølje på 100 000 kroner, fordelt med 60 % i aksjer og 40 % i obligasjoner.
- Startportefølje:
- Aksjer: 60 000 kr
- Obligasjoner: 40 000 kr
Etter ett år har aksjemarkedet opplevd sterk vekst, mens obligasjonsmarkedet har vært relativt flatt.
- Portefølje etter ett år uten rebalansering:
- Aksjer: Verdien øker fra 60 000 kr til 80 000 kr.
- Obligasjoner: Verdien forblir 40 000 kr.
- Total porteføljeverdi: 120 000 kr.
Nå er fordelingen:
- Aksjer: (80 000 kr / 120 000 kr) = 66,7 %
- Obligasjoner: (40 000 kr / 120 000 kr) = 33,3 %
Porteføljen har avveket fra den opprinnelige aktiv allokering på 60/40. For å rebalansere, må investoren bringe vektene tilbake til målet:
- Mål for aksjer: 60 % av 120 000 kr = 72 000 kr
- Mål for obligasjoner: 40 % av 120 000 kr = 48 000 kr
For å oppnå dette, må investoren:
- Selge aksjer: Selge for 80 000 kr - 72 000 kr = 8 000 kr i aksjer.
- Kjøpe obligasjoner: Bruke de 8 000 kr fra aksjesalget til å kjøpe obligasjoner, slik at beholdningen øker fra 40 000 kr til 48 000 kr.
Etter rebalanseringen er porteføljen igjen 72 000 kr i aksjer (60 %) og 48 000 kr i obligasjoner (40 %), og er i tråd med den opprinnelige investeringsstrategi.
Practical Applications
Rebalansering er en fundamental praksis med brede praktiske anvendelser innen investering og finans. Det er en kjerneaktivitet for:
- Individuelle Investorer: Private investorer bruker rebalansering for å sikre at deres porteføljer forblir tilpasset deres risikotoleranse og langsiktige investeringsstrategi. Dette gjelder enten de investerer i individuelle aksjer, obligasjoner, eller fond som indeksfond. Mange velger å rebalansere årlig eller kvartalsvis.
- Pensjonsfond og Institusjonelle Investorer: Store institusjonelle forvaltere, som pensjonsfo49, 50nd og stiftelser, har ofte svært spesifikke krav til [47, 48aktiv allokering](https://diversification.com/term/aktiv-allokering) og porteføljerisiko. De bruker systematiske rebalanseringsstrategier for å overholde disse retningslinjene og for å forvalte store kapitalbeløp effektivt.
- Robo-rådgivere og Algoritmiske Plattformer: Digitale investeringsplattformer og robo-rådgivere automatiserer ofte rebalanseringsprosessen for sine bruk46ere. Dette sikrer at porteføljer konstant holdes i tråd med den valgte risikoprofilen uten manuell inngripen fra investoren.
- Sentralbanker og Makroøkonomisk Styring: Selv om det ikke er rebalansering av individuelle investorporteføljer, kan sentralbanker indirekte påvirke markede45r gjennom det som kalles "porteføljerebalanseringskanalen". Når sentralbanker kjøper store mengder spesifikke verdipapirer (som under kvantitative lettelser), kan dette føre til at andre investorer rebalanserer sine porteføljer ved å flytte kapital til alternative aktiva, noe som påvirker renter og økonomien bredere.
Limitations and Criticisms
Mens rebalansering er en bredt akseptert praksis, kommer den også med visse [begrensninger](https://www.frbsf.org/our-research/publications/ec[41](https://www.chicagobooth.edu/review/what-happens-when-the-fed-makes-big-asset-purchases), 42, 43, 44onomic-letter/2010/may/are-there-benefits-rebalancing/) og kritikkpunkter som investorer bør være klar over:
- Transaksjonskostnader: Hver gang en investor kjøper eller selger eiendeler for å rebalansere, påløper det transaksjonskostnader som meglergebyrer og spreads. Hyppig rebalansering, spesielt for små porteføljer eller de med dyre fond, kan spise opp en betydelig del av avkastningen.
- Skatteimplikasjoner: I skattepliktige kontoer kan salg av eiendeler som har steget i verdi utløse kapitalgevinster som er 38, 39, 40skattepliktige. Dette kan redusere den faktiske avkastningen betydelig. Mange investorer forsøker å minimere dette ved å rebalansere i skattefordelte kontoer (som pensjonskontoer) eller ved å bruke nye innskudd til å kjøpe undervektede eiendeler.
- "Buy Low, Sell High" Paradoks: Mens rebalansering ofte beskrives som en "kjøp lavt, selg høyt"-strategi, tvinger den også investorer til å selge vinnere (som har oversteget sin målve36, 37kt) og kjøpe tapere (som har falt under sin målvekt). I sterkt stigende eller fallende markeder kan dette bety å selge eiendeler som ville fortsatt å stige, eller å kjøpe eiendeler som ville fortsatt å falle, noe som potensielt kan redusere den totale avkastningen sammenlignet med en "kjøp og hold"-strategi.
- Markedstiming og Volatilitet: Å stole på rebalansering for å forbedre avkastningen kan være avhengig av at relative prisbevegelser reverseres, kjen34, 35t som mean reversion. I markeder med langvarige trender kan en "kjøp og hold"-strategi overgå en rebalansert portefølje. Noen akademisk forskning indikerer at rebalansering kan medføre milliarder av dollar i kostnader årlig for investorer, blant annet på grunn av såkalt "front-running30, 31, 32, 33" av store institusjonelle handler.
Rebalansering vs. Aktiv Allokering
Mens begrepene "rebalansering" og "aktiv allokering" ofte brukes i samme kontekst, refererer de til distinkte, men komple28, 29mentære aspekter ved porteføljestyring.
Aktiv allokering (Asset Allocation) er den strategiske beslutningen om å fordele investeringer mellom ulike aktivaklasser, som aksjer, obligasjoner og kontanter, basert på en investors risikotoleranse, investeringshorisont og finansielle mål. Det er selve rammeverket eller planen for porteføljen. For eksempel kan en investor bestemme seg for en aktiv allokering på 70 % aksjer og 30 % obligasjoner.
Rebalansering er handlingen, eller prosessen, med å justere porteføljen periodisk for å bringe den tilbake i tråd med den forhåndsbestemte aktiv allokering. Det er det operative skrittet for å opprettholde planen. Fordi de ulike aktivaklassene i en portefølje vil oppleve ulik avkastning over tid, vil deres relative vekter i porteføljen endre seg og avvike fra den opprinnelige allokeringen. Rebalansering er derfor nødvendig for å korrigere disse avvikene og sørge for at porteføljen fortsetter å reflektere den underliggende risikotoleransen.
Forvirring oppstår gjerne fordi rebalansering er uløselig knyttet til opprettholdelsen av den aktive allokeringen. Man kan ikke rebalansere uten en etablert aktiv allokering å reba27lansere til.
FAQs
Hvor ofte bør jeg rebalansere porteføljen min?
Det er ingen universell "beste" frekvens for rebalansering, da det avhenger av din investeringsstrategi, risikotoleranse og kostnader forbundet med handel. Mange finansielle eksperter anbefaler å rebalansere årlig eller halvårlig. En annen tilnærming er terskelbasert rebalansering, hvor du justerer porteføljen bare når en aktivaklasse avviker med en bestemt prosentandel fra målvekten (f.eks. 265 % eller 10 %).
Kan rebalansering forbedre avkastningen min?
Målene med 24, 25rebalansering er først og fremst å styre porteføljerisiko og opprettholde din ønskede [aktiv allokering](https://diversification.com[21](https://www.aaii.com/journal/article/best-practices-for-portfolio-rebalancing), 22, 23/term/aktiv-allokering). Selv om det i visse perioder kan føre til noe høyere avkastning sammenlignet med en "kjøp og hold"-strategi, er dette ikke garantert og avhenger av markedets oppførsel og eiendelenes volatilitet. Hovedfo19, 20rdelen ligger i å unngå at porteføljen blir for risikabel eller for konservativ i forhold til dine mål.
Hva er de største ulempene med rebalansering?
De største ulempene er de kostnadene som påløpe16, 17, 18r, inkludert transaksjonsgebyrer og potensielle kapitalgevinster som utløser skatt i skattepliktige kontoer. For hyppig rebalansering kan raskt erodere avkastning gjennom disse kostnadene. I tillegg kan det å selge vinnere og kjøpe tapere i et sterkt trendende marked føre til at du går glipp av ytterligere gevinster.
Ka14, 15n jeg automatisere rebalansering?
Ja, mange meglere og robo-rådgivere tilbyr automatiserte rebalanseringsfunksjoner. Disse tjen13estene vil automatisk overvåke porteføljen din og foreta de nødvendige justeringene for å opprettholde din aktiv allokering basert på forhåndsdefinerte regler, ofte til en lavere kostnad enn manuell rebalansering.
Hva er forskjellen mellom tidsbasert og terskelbasert rebalansering?
Tidsbasert rebalansering innebærer å justere porteføljen med faste intervaller, for eksempel kvartalsvis eller årlig. Dette gir disiplin og en forutsigbar rutine. Terskelbasert rebalansering ut11løses når en aktivaklasses vekt avviker med en forhåndsbestemt prosentandel fra sin målvekt. For eksempel, hvis din målvekt for aksjer er 60 %, kan du rebalansere hvis aksjeandelen stiger over 65 % elle8, 9, 10r faller under 55 %. Mange investorer kombinerer disse to tilnærmingene.[1](https://www.aaii.com/journal/article/best-practices-f[4](https://www.aaii.com/journal/article/best-practices-for-portfolio-rebalancing), 5, 6, 7or-portfolio-rebalancing), 23