What Is Passiv investering?
Passiv investering er en investeringsstrategi som har som mål å replikere avkastningen til en spesifikk markedsindeks, i stedet for å forsøke å overgå den. Dette er en sentral del av moderne investeringsstrategi og porteføljeteori, som bygger på troen om markedseffektivitet. Investorer som benytter seg av passiv investering antar at markedene allerede reflekterer all tilgjengelig informasjon, og at det derfor er vanskelig å konsekvent oppnå meravkastning etter kostnader. Hovedmålet med passiv investering er å oppnå langsiktig vekst ved å matche markedsavkastningen over tid.
Ved å fokusere på å spore en indeks, reduserer passiv investering behovet for aktiv forvaltning og de tilhørende forvaltningsgebyrer og transaksjonskostnader. Dette står i kontrast til aktiv forvaltning, hvor porteføljeforvaltere kontinuerlig kjøper og selger verdipapirer i et forsøk på å slå markedet. Vanlige instrumenter for passiv investering inkluderer indeksfond og børsnotert fond (ETF).
History and Origin
Konseptet med passiv investering har sine røtter i den akademiske verden, spesielt med utviklingen av hypotesen om effektive markeder. Denne hypotesen, grundig beskrevet av økonomen Eugene F. Fama i hans seminale arbeid fra 1970, postulerer at finansielle markeder er informasjonseffektive, noe som betyr at verdipapirpriser raskt reflekterer all tilgjengelig informasjon. Hvis markeder er effektive, vil det være ekstremt vanskelig for investorer å konsekvent "slå" markedet gjennom aktiv forvaltning, spesielt etter å ha tatt hensyn til kostnader.
Ideen om å implementere dette akademiske konseptet i praktisk investering ble popularisert av John Bogle. I 1974 grunnla Bogle The Vanguard Group, og i 1976 introduserte han First Index Investment Trust, nå kjent som Vanguard 500 Index Fund. Dette var det første indeksfondet som var allment tilgjengelig for individuelle investorer. Ved å tilby et fond som rett og sl5ett sporet S&P 500-indeksen, ga Bogle investorer en mulighet til å oppnå markedsavkastning til en brøkdel av kostnadene forbundet med tradisjonelle verdipapirfond. Denne nyskapningen la grunnlaget for den omfattende veksten av passiv investering de påfølgende tiårene.
Key Takeaways
- Passiv investering er en strategi som søker å matche en markedsindeks' avkastning, i motsetning til å prøve å overgå den.
- Hovedmålet er å oppnå markedsavkastning til lavere kostnader, ved å unngå de høye gebyrene og handelsaktiviteten forbundet med aktiv forvaltning.
- Indeksfond og børsnoterte fond (ETFer) er de mest vanlige instrumentene for passiv investering.
- Strategien bygger på teorien om effektive markeder, som hevder at markedene allerede reflekterer all tilgjengelig informasjon.
- Passiv investering vektlegger diversifikasjon og en langsiktig investeringshorisont.
Interpreting the Passiv investering
Passiv investering tolkes som en disiplinert og kostnadseffektiv tilnærming til kapitalforvaltning. Ved å investere i et bredt spekter av verdipapirer som reflekterer en hel markedsindeks, reduserer man effekten av individuelle selskapers volatilitet på porteføljen. Dette er en sentral del av asset allocation, hvor investorer sprer sine investeringer over ulike aktivaklasser for å oppnå en balansert portefølje som samsvarer med deres risikotoleranse.
For investorer betyr en passiv tilnærming at de er mindre bekymret for å velge "vinneraksjer" eller å "time markedet." I stedet fokuserer de på den samlede ytelsen til markedet. Denne strategien er ofte assosiert med en "kjøp og hold"-mentalitet, hvor rebalansering av porteføljen kun skjer periodisk for å opprettholde ønsket eksponering mot indeksen.
Hypothetical Example
Anta at en investor, Anna, ønsker å praktisere passiv investering. I stedet for å bruke tid på å analysere individuelle aksjer eller betale en dyr fondsforvalter, velger hun å investere i et indeksfond som sporer en bred markedsindeks, for eksempel en global aksjeindeks.
Anna setter inn 5000 NOK i dette indeksfondet hver måned. Indeksfondet speiler markedets utvikling ved å eie aksjer i selskapene som utgjør indeksen, proporsjonalt med deres markedsverdi. Dersom den globale indeksen stiger med 8% i løpet av et år, vil Annas investering i indeksfondet også ha en avkastning på rundt 8%, før forvaltningsgebyrer (som er svært lave for indeksfond). Over mange år, takket være renters rente-effekten, vil Annas portefølje vokse i takt med det generelle aksjemarkedets [kapitalvekst], noe som gir henne en betydelig verdiøkning uten at hun har måttet foreta komplekse investeringsbeslutninger.
Practical Applications
Passiv investering er utbredt i en rekke finansielle sammenhenger, fra individuelle spareplaner til institusjonelle investeringer. Den mest fremtredende anvendelsen er gjennom indeksfond og børsnotert fond (ETF). Disse fondene er strukturert for å spore ytelsen til en spesifikk indeks, enten det er en aksjeindeks (som S&P 500), en obligasjonsindeks, eller en råvareindeks.
For individuelle investorer er passive fond et populært valg for langsiktig sparing, pensjonssparing og oppbygging av et diversifisert fundament i porteføljen. De brukes ofte som kjerneinvesteringer som gir bred markedseksponering. Institusjonelle investorer, som pensjonsfond og stiftelser, bruker også passive strategier for å forvalte store kapitalmengder effektivt og med lave kostnader. Reguleringen av børsnotert fond (ETF) sikrer at disse produktene opererer innenfor et gitt rammeverk, og de er underlagt tilsyn av organer som Securities and Exchange Commission (SEC) i USA, for å sikre transparens og investorbeskyttelse.
Limitations and Criticisms
Selv om passiv investering har mange fordeler, har den også møtt krit4ikk og har visse begrensninger. En av de mest diskuterte kritikkene er potensialet for markedsforvrengning. Noen kritikere hevder at den enorme tilstrømningen av kapital til indeksfond, som automatisk kjøper aksjer basert på indeksproporsjoner snarere enn fundamentale verdier, kan blåse opp prisene på store selskaper og redusere markedets prisvirkende evne. Dette kan føre til en "bobleeffekt" der de største selskapene får uforholdsmessig mye kapital, uavhengig av 3deres faktiske verdi, bare fordi de er en del av en populær indeks.
En annen bekymring er at en økning i passiv investering kan redusere markedseffektivitet ved å undergrave insentivet for aktiv forskning og prisforksning. Hvis færre investorer aktivt analyserer selskaper og setter priser basert på grundig analyse, kan markedene bli mindre effektive over tid. I tillegg har noen hevdet at passiv investering kan bidra til økt markedsvolatilitet under perioder med stress, da p1assive fond mekanisk må kjøpe eller selge basert på innstrømninger og utstrømninger, snarere enn på fundamentale vurderinger.
Passiv investering vs. Aktiv investering
Forskjellen mellom passiv investering og aktiv investering ligger primært i tilnærmingen til porteføljestyring og målet med investeringen.
| Egenskap | Passiv Investering | Aktiv Investering |
|---|---|---|
| Mål | Matche ytelsen til en spesifikk markedsindeks. | Overgå markedsindeksen (generere "alpha"). |
| Strategi | Kjøp og hold et bredt diversifisert utvalg av verdipapirer som speiler en indeks. | Kontinuerlig forskning, analyse, kjøp og salg av verdipapirer. |
| Kostnader | Lavt forvaltningsgebyrer og transaksjonskostnader. | Høyere gebyrer og kostnader på grunn av hyppigere handel og research. |
| Risiko | Markedsrisiko (risiko for at hele markedet faller). | Markedsrisiko pluss risiko for dårligere forvaltning (manager risk). |
| Tidsaspekt | Langsiktig vekst og tålmodighet. | Kan forsøke å utnytte kortsiktige markedsmuligheter. |
| Tro | Bygger ofte på troen om markedseffektivitet. | Tror på at ineffektiviteter i markedet kan utnyttes. |
Mens passiv investering søker å fange opp markedsavkastningen gjennom bred diversifikasjon, forsøker aktiv investering å slå markedet ved å ta selektive posisjoner og forutse bevegelser. Den ene strategien er ikke nødvendigvis "bedre" enn den andre generelt, men valget avhenger av investorers mål, risikotoleranse og tro på markedets natur.
FAQs
Hvorfor velger folk passiv investering?
Investorer velger ofte passiv investering på grunn av dens enkelhet, lave kostnader og evne til å levere markedsavkastning over tid. Mange studier har vist at de fleste aktivt forvaltede fond sliter med å slå sine referanseindekser etter kostnader over lengre perioder. Ved å velge indeksfond eller børsnotert fond (ETF), kan investorer oppnå bred diversifikasjon til en brøkdel av prisen.
Er passiv investering helt risikofritt?
Nei, passiv investering er ikke risikofritt. Selv om det reduserer spesifikk selskapsrisiko gjennom bred diversifikasjon, er det fortsatt utsatt for markedsrisiko. Hvis hele markedet eller den spesifikke indeksen fondet sporer faller i verdi, vil også den passive investeringen din falle. Risikoen er dog spredt over et bredt spekter av verdipapirer, noe som minimerer effekten av enkeltaksjers nedgang.
Kan jeg bytte fra passiv til aktiv investering, eller omvendt?
Ja, det er fullt mulig å endre investeringsstrategi. Mange investorer starter med en passiv tilnærming for kjernedelen av porteføljen sin og legger til en mindre del med aktivt forvaltede fond eller individuelle aksjer. Dette er ofte en del av en overordnet asset allocation-plan, der man justerer porteføljen basert på økonomiske forhold, personlige mål og risikovilje.