Fysisk levering

Hva er Fysisk levering?

Fysisk levering refererer til oppfyllelsen av en derivater kontrakt, som en futureskontrakt eller opsjonskontrakt, der den faktiske underliggende eiendel blir overført fra selger til kjøper på en spesifisert leveringsdato. I stedet for en kontant utligning, innebærer fysisk levering den faktiske utvekslingen av varen, for eksempel råvarer som olje eller korn, eller valuta. Dette skiller seg fra de fleste derivatkontrakter i moderne finans, som ofte avgjøres med kontant oppgjør. Fysisk levering er en fundamental komponent innenfor Derivater som [term_category] for mange råvaremarkeder.

Historie og opprinnelse

Konseptet med fysisk levering er dypt forankret i historien til organiserte varemarkeder. Tidlige fremtidsmarkeder, som de som oppsto i USA på midten av 1800-tallet, ble etablert for å hjelpe bønder og handelsmenn med å håndtere prisvolatilitet for landbruksprodukter. Chicago Board of Trade (CBOT), grunnlagt i 1848, introduserte standardiserte "to-arrive"-kontrakter, som var forgjengerne til moderne futureskontrakter, for å sikre fremtidig levering av korn. Denne standar⁹diseringen var avgjørende for å muliggjøre effektive transaksjoner der den fysiske varen faktisk ble utvekslet. Over tid har disse markedene utviklet seg betydelig, med børser som CME Group som administrerer komplekse leveringsprosesser for et bredt spekter av aktiva, fra jordbruksprodukter til finansielle instrumenter.

Nøkkelpunkter⁸

• Fysisk levering innebærer den faktiske overføringen av den underliggende eiendelen ved utløpet av en derivatkontrakt.
• Den er mest vanlig i råvarefutureskontrakter for varer som olje, korn og metaller.
• Motsatt av kontant oppgjør, hvor kun netto kontantposisjon utveksles.
• Bidrar til prisjamning mellom futuresmarkedet og det fysiske spotmarkedet.
• Krever spesifikk infrastruktur for lagring, transport og kvalitetskontroll.

Tolkning av Fysisk levering

Fysisk levering tolkes som en bindende forpliktelse i en derivatkontrakt. For en kjøper (long position) betyr det at de forventes å ta imot den underliggende eiendelen og betale den avtalte prisen ved kontraktens utløp. For en selger (short position) betyr det at de må levere den underliggende eiendelen mot betaling. Denne forpliktelsen er ofte årsaken til at mange investorer og spekulanter velger å lukke sine posisjoner før leveringsmåned for å unngå kompleksiteten og logistikken som er involvert i den faktiske overføringen av en råvarer. Markedsdeltakere som har en ekte forretningsinteresse i å anskaffe eller levere den fysiske varen, som produsenter eller foredlere, er derimot de primære brukerne av fysisk levering.

Hypotetisk eksempel

Anta at et bakeri ønsker å sikre seg prisen på hvete for levering om tre måneder. De inngår en futureskontrakt på børs for å kjøpe 5000 bushels hvete til 7 dollar per bushel med fysisk levering. Når kontrakten nærmer seg utløp, har bakeriet to valg:

1. Avslutte posisjonen: Bakeriet kan selge en tilsvarende futureskontrakt før utløp for å nullstille sin kjøpsforpliktelse. Dette er vanlig praksis for spekulanter og de som ikke ønsker den faktiske varen.
2. Ta fysisk levering: Hvis bakeriet lar kontrakten løpe ut, er de forpliktet til å ta imot 5000 bushels hvete på et spesifisert leveringssted. De må ordne med transport fra leveringspunktet og lagring av kornet. Selgeren, som kan være en bonde eller et handelsselskap, er tilsvarende forpliktet til å levere hveten og motta betaling. Denne prosessen sikrer at bakeriet mottar sin råvare til den forhåndsbestemte prisen, og unngår risikoen for prisøkninger i spotmarkedet.

Praktiske anvendelser

Fysisk levering er mest utbredt i råvaremarkeder der den faktiske utvekslingen av varer er et praktisk behov. Dette inkluderer futureskontrakter for energiprodukter som råolje, metaller som gull og sølv, og landbruksprodukter som korn og levende dyr. For eksempel, i energimarkeder, kan raffinerier bruke fysisk levering av råoljefutures for å sikre råstoff, mens flyselskaper kan sikre drivstoffpriser gjennom lignende mekanismer. CME Group er et eksempel på en børs som tilrettelegger for fysisk levering for en rekke aktiva, inkludert landbruk, energi og metaller.

Den direkte koblingen til den fysiske varen sikrer konvergens mellom futuresprisen og spotprisen i det fysiske markedet ved utløp, noe som er viktig for hedge og prisdannelse. Produsenter kan bruke fysisk levering til å garantere salg av sin produksjon, mens forbrukere kan sikre seg tilførsel av nødvendige materialer. Dette tillater reelle bedrifter å håndtere sine innkjøps- og salgsbehov med forutsigbarhet.

Begrensninger og kritikk

Til tross for sin viktighet har fysisk levering flere begrensninger. For det første innebærer det betydelig logistikk og kostnader, inkludert lagring, transport og kvalitetskontroll, noe som kan være en byrde for markedsdeltakere som ikke har kapasitet eller ønske om å håndtere fysiske varer. Dette gjør det mindre attraktivt for rene spekulasjon eller for institusjonelle investorer som foretrekker ren finansielt oppgjør.

For det andre kan fysisk levering føre til såkalte "squeeze"-situasjoner dersom en stor aktør akkumulerer en betydelig long-posisjon i en kontrakt med fysisk levering og det er begrenset "leverbar" tilførsel av den underliggende eiendelen. Dette kan kunstig drive opp prisen i spotmarkedet og skape markedsforvrengninger. Tilsynsmyndigheter, som CFTC, overvåker aktivt disse markedene for å forhindre manipulasjon og sikre rettferdig prisdannelse. For eksempel fastsetter CFTC regler for hvordan levering skal håndteres, spesielt i tilfelle av en konkurs.

Videre krever fysisk levering av den underliggende eiendelen strenge regler for kvalitet, vek⁴t og leveringssted, noe som kan være komplekst. Mange derivater har derfor gått over til kontant oppgjør for å unngå disse operasjonelle utfordringene.

Fysisk levering vs. Kontant oppgjør

Hovedforskjellen mellom fysisk levering og [kontant oppgjø³r](https://diversification.com/term/kontant_oppgjor) ligger i hvordan en derivatkontrakt blir oppfylt ved utløp.

Mens fysisk levering binder futuresprisen direkte til den fysiske varen, tilbyr kontant oppgjør større enkelhet og reduserer byrden ved fysisk håndtering. Valget mellom de to avhenger av formålet med handelen og typen underliggende eiendel.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke typer kontrakter bruker ofte fysisk levering?

Fysisk levering er mest vanlig for futureskontrakter på råvarer som olje, naturgass, gull, sølv, korn og levende husdyr. Dette skyldes at disse varene ofte er ment for faktisk forbruk eller produksjon.

Hvorfor er ikke alle derivatkontrakter fysisk levert?

Mange derivatkontrakter, spesielt de på finansielle instrumenter som aksjeindekser, rentenoter eller valuta, vil være upraktiske eller umulige å levere fysisk. Dessuten foretrekker mange spekulanter og handelsmenn å handle med disse instrumentene kun for prisdifferansen, uten å ønske å eie eller levere den underliggende eiendelen.

Hva skjer hvis jeg har en futureskontrakt med fysisk levering ved utløp?

Hvis du har en long-posisjon (kjøper) i en fysisk le¹vert futureskontrakt ved utløp, er du forpliktet til å ta imot den spesifiserte mengden av den underliggende eiendelen og betale den avtalte prisen. Hvis du har en short-posisjon (selger), må du levere eiendelen og motta betaling. Begge parter må ha tilstrekkelig marginkrav for å dekke forpliktelsene.

Hvordan unngår de fleste handelsmenn fysisk levering?

De fleste handelsmenn og spekulanter som ikke har til hensikt å ta imot eller levere den fysiske varen, vil lukke sine posisjoner før kontraktens leveringsdato. Dette gjøres ved å inngå en motsatt handel – for eksempel, hvis du er kjøper, selger du kontrakten; hvis du er selger, kjøper du den tilbake. Dette nullstiller din forpliktelse før leveringsmåned begynner.